Når dårlig søvn blir en ond sirkel

En ny studie viser at unges søvnproblemer kan henge sammen med langt mer enn leggetider og skjermvaner.

Når du sover dårlig, blir hverdagen tyngre. Det kan bli vanskeligere å håndtere studier, jobb og venner. Kanskje scroller du lenger utover kvelden eller dropper treningen. Slik kan dårlig søvn sette i gang en kjedereaksjon.

Blant unge er søvnproblemer, angst og depresjon utbredte og økende utfordringer. Men hvorfor er søvnen og den mentale helsen i så dårlig forfatning? Det forsøker forskere ved Københavns Universitet å gi et mer nyansert svar på.

I studien, som er publisert i BMC Medicine, har forskerne kartlagt hvordan biologiske, psykologiske og sosiale faktorer påvirker hverandre. Stress, skjermbruk og røyking er blant faktorene som kan inngå i selvforsterkende mønstre og øke risikoen for at unge voksne får det dårlig.

Slik forsterker faktorene hverandre

Kartleggingen viser blant annet hvordan røyking kan bidra til depressive symptomer, som igjen kan forstyrre søvnen. Økt tretthet kan føre til at man røyker mer, mens nikotinet kan svekke søvnen ytterligere og dermed forsterke de depressive symptomene.

– Vi vet at dårlig søvn og depressive symptomer ofte henger sammen. Nå forstår vi bedre hvordan en rekke andre mekanismer kan holde problemet i live, sier Jeroen Uleman, førsteamanuensis ved Center for Kompleksitet og Sundhed og førsteforfatter av studien.

– Det gir oss et mer nyansert bilde av hvorfor det kan være så vanskelig for unge å komme seg ut av disse selvforsterkende, onde sirklene.

Medforfatter Naja Hulvej Rod, professor i epidemiologi, understreker at unge voksnes søvnproblemer og svake mentale helse ikke kan forklares med én faktor alene.

– Samspillet mellom ulike faktorer kan derimot være en del av forklaringen.

Fra enkeltårsaker til helhet

Forskerne løfter blikket og undersøker helheten i det som påvirker unge voksnes søvn og mentale helse.

– Mange studier zoomer inn på enkeltfaktorer som skjermbruk, utdanningssystemet og fysisk aktivitet. Samtidig vet vi at disse faktorene henger sammen, sier Rod.

En kompleks helsekrise

Kartleggingen omfatter 29 faktorer og viser hvordan de påvirker hverandre på kryss og tvers hos unge voksne mellom 18 og 40 år. Blant faktorene er:

• søvnforstyrrelser og depressive symptomer
• stress og skjermvaner
• fysisk aktivitet og sosiale relasjoner
• nikotinbruk og betennelser i kroppen

– I stedet for bare å fokusere på enkeltårsaker til den voksende mentale helsekrisen blant unge voksne – som smarttelefonbruk eller organiseringen av skolesystemet – viser studien vår at mange faktorer ligger bak. De er tett sammenvevd i et komplekst nettverk som vi må forstå for å kunne bryte de selvforsterkende spiralene, sier Naja Hulvej Rod.

Fagfolk fremhever styrker og begrensninger

Christina Bjørk Petersen, førsteamanuensis ved danske Statens Institut for Folkesundhed, mener det er viktig å vise at unges søvnproblemer og psykiske utfordringer inngår i komplekse sammenhenger.

– Vi må bort fra forestillingen om at enkle årsakssammenhenger kan forklare problemene. At forskerne også viser kompleksiteten visuelt, gir en mer realistisk forståelse.

Forskerne har også publisert en nettbasert, interaktiv versjon av modellen.

Anders Blædel Gottlieb Hansen, forsker ved Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse ved Bispebjerg- og Frederiksberg Hospital, kjenner metoden godt og bruker selv den samme tilnærmingen i sin forskning.

– Det er en svært god og solid metode. Det er interessant å undersøke tilbakekoblingssløyfer – altså hva som forsterker eller demper seg selv over tid – fordi de er helt sentrale for å forstå systemet, sier han.

Hansen mener studien er godt gjennomført, men peker på at forskerne ikke har undersøkt alle relevante faktorer.

– De kunne for eksempel ha undersøkt hvordan denne gruppen unge voksne påvirkes av prestasjonssamfunnet. Det kan også være en del av forklaringen på hvorfor de sliter med søvn og mental helse, sier han.

Fra forskning til lokale tiltak

Modellen brukes allerede av fagfolk som møter unge i praksis.

– Vi har holdt workshops med kommuneansatte og bidratt med innsikt fra modellen vår, sier Naja Hulvej Rod, som leder Center for Kompleksitet og Sundhed ved Københavns Universitet.

– Slik kan erfaringene fra kommunal praksis kombineres med vitenskapelig dokumentasjon når beslutninger skal tas.

Rod samarbeider med Faaborg-Midtfyn kommune om å styrke trivselen blant barn og unge, blant annet når det gjelder søvn. Der har modellen vært nyttig.

Samarbeidet vekker også begeistring hos kommunens ordfører, Anstina Krog.

– Samarbeidet med forskerne hjelper oss å se hvor det er mest hensiktsmessig å sette inn tiltak for å styrke trivselen blant barn og unge, både på kort og lang sikt. Samtidig er det verdifullt at kunnskapen som utvikles gjennom samarbeidet, kan komme mange flere til gode.

Kilde: forskning.no

Les originalartikkelen på videskap.dk.